Når disse linjer skrives, er over året gått siden høyesterettsdommen 12.05.2010 så dagens lys. Vi har tidligere kommentert dommen, tatt den til etterretning og kommer ikke nærmere inn på den her. Ikke planlegger vi noen sutretur til Bryssel heller, da vi fortsatt er av den oppfatning at problemer i eget hus må vi kunne ordne opp i selv.

Når dommen likevel blir nevnt her, er det fordi vi mener at det er den som får begeret til å flyte over, og gjøre saka så betent at politisk behandling synes uunngålig.

Men først til orientering et lite tilbakeblikk for de som ikke måtte være oppdatert:

Da Kirkelig arbeidsgiver og interesseorganisasjon (KA) fikk adgang til å reise sak, skjedde det med særdeles høy sigarføring: Tomtefesterne skulle nærmest slettes fra jordens overflate, men heller ikke andre skulle føle seg trygge, eksempelvis var selveste regjeringen tiltenkt en smekk i form av riksrett.

Da så høyesterettsdommen var et faktum, og saksøkerne etter vår oppfatning fikk både i pose og sekk, ville svulstige kommentarer fra KA og dets våpedragere ingen ende ta. Vi nøyer oss imidlertid bare med å sitere KA-formannens kommentar, som var <<at dommen var gull verd>> hvilket vi selvsagt er helt enig i.

Fra vår fattigslige tilskuerplass på sidelinjen kan vi ikke nekte for at tankene til tider gikk tilbake til grunnskolen og bibelhistorietimen hvor vi ble kjent med det som senere er beskrevet som <<dansen rundt gullkalven>>. Med fare for å bli tatt i sitatfusk, mener vi å huske at det var den gang Moses var dratt opp på Bierget for å hente stentavlene, mens hjemmesitterne i hans fravær støpte en gullkalv og henga seg til en tøyleløs dans i mammonsk rus. Beskrivelsen av Moses hjemkomst og hva som skjedde da, skremte nesten vannet av oss den gang, og vi forbigår den også i taushet i dag. Vi forsikrer heller leseren om at vi ikke under noen omstendighet har til hensikt å kopiere Moses´ suksessfulle fremgangsmåte. Vårt fromme ønske er kun å bringe dagens kalvedansere ned på jorden og tilbake til storsamfunnet, hvor det fint går an å eksistere uten til enhver tid å ville tilegne seg sin nestes gods.

I tiden etter høyesterettens dom har stemningen på tomtefestersiden vært preget av motløshet/oppgitthet. Vi ofrer i det følgende noen ord på akkurat det:

Slik regelverket er i dag, kan man fra grunneierhold kreve henimot 11 000 kroner pr. dekar i årlig tomtefesteavgift (10 907). Siden arealstørrelsen på gamle tomter i snitt ligger på 1,5 dekar, er man raskt oppe i en årlig avgift på 15 000 kroner. Før den forhøyelsen kom, lå man vel godt under tusenlappen i årlig avgift. Ved innløsning skal man som kjent gange årlig avgift med 25, og da er man raskt oppe i 375 000 for en tomt av samme størelse. Innløsning etter bestemmelsene i Soria Moria-instruksen ville ligget på en tiendedel av dette beløpet. Regelverket gir også grunneier eksklusiv rett til å kreve innløsning etter 40 % av markedsverdi, og i så tilfelle er tomtefesteren i enkelte saker skikkelig ute å kjøre. Vårt siste tilfelle av det hadde vi her om dagen, hvor en grunneier beskjedent satte grunnverdien til 1 million kroner pr dekar.

I ekstreme tilfeller kan således hva som foran er avført kreves for selv det usleste tomteareal, og ramme tomtefestere i høy alder, sviktende helse og svak økonomi. Vi nevner sluttelig her at Opplysningvesenets Fond (OVF) fortsatt er slemmeste gutten i klassen og fortsatt har problem med å følge gjeldene spilleregler. Av plasshensyn kommer vi imidlertid ikke nærmere inn på dette ved denne anledning.

Så er spørsmålet om det er mulig å gjøre noe for om mulig å bringe elendigheten til opphør. Vi mener så absolutt det og har følgende råd: Innledingsvis nevner vi at allmennheten må få skikkelig kjennskap til hva som virkelig foregår innen tomtefeste, noe som de til vår store forbauselse ikke har idag. Dernest finnes det i de politiske partier som har gitt grunneiersiden sin støtte, en rekke medlemmer som er særdeles ukomfortable med det. Disse må fram i lyset !

Når det gjelder de politiske partier generelt, så må de i god tid før valget kunne gjøre sine velgere i klartekst kjent med hva de står for. Regjeringen må også for sin del kunne ta en oppdatering av Soria Moria-instruksen og hva de fortsatt måtte stå for av den.

Til slutt et lite tankekors:                                                                                                                                                                         Har virkelig den norske statsborger, etter forutsatt å være oppdatet på tomtefeste, samvittighet til fortsatt å stille seg uvirksom mens en av århundredes største sosiale tragedier rulles opp for ham? Arnulf Øverland har sagt sin mening om det: << Du treng ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv>> Kanskje du også bør vurdere det før du legger din stemmeseddel i valgurna.