Jeg eier ei hytte som ligger i utmark sør i Rogaland. Hytta står på bygsla tomt og ble kjøpt i 1991. Det spesielle med festekontrakten, som forøverig var standard på den tiden, var den lave festeavgiften, kun kr. 10,- pr. år. Naboen hadde en identisk kontrakt. Den lave avgiften var et vesentlig argument den gang hytta ble kjøpt. I praksis var det ingen avgift. Grunneier og utbygger hadde egentlig inngått en avtale om kjøp av området, der bygsling var alternativ om myndighetene ikke godkjendte et salg.

7 år etter kjøpet ble eiendommen solgt. Jeg hørte ingenting fra grunneier før det for 3 år siden kom brev fra advokat med krav om justering av avgiften som grunneier vurderte som urimelig og ulovlig lav. Kravet ble selvsagt avvist. Loven er ganske klar på at det konsumprisindeksen (pengeverdien) som skal brukes ved justering. Men. etter råd fra advokat ble vi enige om å sette opp leien til kr. 1.000,- pr. år for å kunne ha et godt forhold til grunneier og unngå konflikt som gikk utover både trivsel og ferieglede.

Les mer: Når grunneier truer med rettslige skritt !

Det har vist seg at i gamle festekontrakter er det ikke  bestandig rett størrelse på tomten som er oppgitt. Det var ikke bestandig tomten ble oppmålt rett om det ikke finnes et målebrev/matrikkel over tomten.

Vi har fått melding om at en festetomt som var beskrevet som 2,7 mål i kontrakten fra 1962, fikk et målebrev på 1,776 mål !! En feil på 0,924 mål. Dette utgjorde kr. 10.718,- pr. år i feil festeavgift.

Vårt råd må bli: Vær på vakt og sjekk kontrakt/målebrev !